anders goes to sydney

Rivaliseringen er stor mellom de to største byene i Australia, Melbourne og Sydney. Blant folk jeg har pratet med, foretrekker majoriteten Melbourne, men jeg har forståelse for at enkelte vil sette spørsmålstegn ved habilteten til de jeg treffer. Det er sannsynligvis sånn at hvis du går rundt i gatene i Grimstad og spør folk du treffer på hvilken by som har det beste kulturtilbudet av Grimstad og New York, så vil førstnevnte by komme seirende ut av den duellen, for å illustrere med et eksempel. Derfor bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender. Det betyr ikke at jeg har vært New York for å finne ut om kulturtilbudet er bedre der enn i Grimstad, men at jeg har vært i Sydney for å finne ut om byen har noe å stille opp med i konkurranse med Melbourne.

Sist fredag landet jeg trygt på Kingsford Smith Airport, Sydneys hovedflyplass. Jeg tok toget inn til sentrum der jeg traff Adam, en av de jeg var på tur langs The Great Ocean Road sammen med. Han bor for tida ved Coogee Beach, like utenfor Sydney. Det første vi gjorde var å dra til havneområdet, så jeg fikk sett operahuset og Harbour Bridge. På kvelden hadde Adam andre planer, så jeg gikk rundt for meg selv og tok bilder av byggverkene før jeg dro på besøk til Gøran, Kaspar og Harald fra klassen i Trondheim. Gutta går på University of New South Wales dette semesteret og bor sammen her nede.

Oppdaget ei fancy hytte ute på fjorden. Sannsynligvis ganske dyr.

Harbour Bridge

På lørdag var det duket for en stor begivenhet, Sydney Gay and Lesbian Mardi Gras, verdens største årlige parade for homofile og lesbiske. Nå er det sikkert flere av dere som synes det virker litt lite tilfeldig at jeg bestemte meg for å dra til Sydney akkurat denne helga. Det neste bildet vil sannsynligvis bidra med ekstra bensin til det bålet.

Her er jeg på homseparade i ei rosa t-skjorte med bilde av David Bowie på, et av verdens fremste homoikon. En fremmed kar tar på meg og det ser ut som jeg liker det.

Verdens kuleste gatemusikant?

Nå vil jeg fortelle ei solskinnshistorie. Den handler ikke om gitaristen på bildet over, ei heller om meg og kjekkasen med brillene, men om Kari. For de av dere som ikke kjenner Kari, så kan jeg fortelle at hun er ei usedvanlig kul jente som studerer energi og miljø på Gløshaugen, men som siden i fjor sommer har studert i Sydney. Jeg ville selvfølgelig besøke henne, men hun fortalte meg at hun befant seg en annen plass i Australia i slutten av februar, så jeg var innstilt på å ta en ny tur til Sydney på et seinere tidspunkt for å treffe henne.

Adam og jeg var på tur oppover langs Oxford Street, gata der paraden foregikk. Kreativitet var åpenbart ikke blant de sterkeste sidene til de som hadde ansvaret for å navngi sentrale plasser i Sydney. Langs Oxford Street finner du blant annet parken Hyde Park. Nok om det. Adam og jeg fant ut at det var på tide med litt mat og la derfor turen innom ei meksikansk sjappe som kunne friste med et utvalg av meksikanske retter i hurtigmatutgave. På vei inn i sjappa, hører jeg ei som bryter ut:

- Anders!

Nå er ikke jeg helt ukjent med at jenter roper navnet mitt, men det kom som en overraskelse inne på ei hurtigmatsjappe i Sydney. Jeg gikk bort til ei jente som vinket febrilsk og løftet på maska hennes. Under den fant jeg Elin, ei jeg kjenner fra Trondheim. Så kom Jannicke og kjæresten hennes Anders bort. De kjenner jeg også fra nevnte by. Elin, Jannicke og Anders bor sammen med Kari i Sydney, så jeg spurte for å få bekreftet at hun ikke var å finne i byen.

- Joda, hun er der, svarte Jannicke og pekte på Kari som kom løpende mot meg, litt forvirret, men ikledd et stort smil.

Det øyeblikket var verdt de realtivt dyre flybillettene mine aleine og vel så det.

Kari tar seg ikke tid til å nyte rødvinen.

På lørdagskvelden var jeg på fest hos Karen og Torstein fra klassen min i Trondheim. Der traff jeg også Jørgen, Siv, Heidi og Vibeke fra klassen, i tillegg til Ingrid og Emilie fra industriell økonomi og noen folk jeg ikke kjente fra marin. NTNU er med andre ord rimelig godt representert i Sydney. Jeg vet ikke om noen andre fra NTNU som studerer i Melbourne.

Natta som fulgte tilbragte jeg i dobbeltseng sammen med Kaspar, hvilket virket som en naturlig ting å gjøre etter paraden. Dagen etter besøkte jeg Kari og gjengen i leiligheten de bor i, en overraskende fin plass like ved Oxford Street. På kvelden reiste jeg tilbake til Melbourne.

Så til det store spørsmålet: Melbourne eller Sydney? Hvis du liker å ha et kjent operahus i byen og fine strender like ved, anbefaler jeg Sydney. Hvis du derimot foretrekker en mer avslappet atmosfære med hyggeligere mennesker og et mer autentisk kulturtilbud, er Melbourne byen for deg. Hvis du i tillegg digger å ta trikk, er det ikke noe å lure på. Melbourne har verdens største trikkenettverk, i Sydney kan jeg ikke huske å ha sett en eneste trikk.