student i melbourne

Offisielt er jeg i Melbourne for å gå på University of Melbourne, det mest kjente av byens ni (!) universiteter. I uka før turen min til Sydney var det orienteringsuke ved universitetet med diverse valgfrie aktiviteter på programmet. Her vil jeg nevne spesielt forelesningen Melbourne and Beyond: A Student's Guide. Jeg så fram til å få høre om populære studentaktiviter og spennende steder å reise til, men fikk i stedet råd om hvordan det kom til å bli å bo aleine, med særlig fokus på det å bruke kollektivtransport og lage middag selv.

Høydepunktet under orienteringsuka kom allerede den første dagen, fredag den 19. februar. På formiddagen hadde jeg funnet fram til Prince Philip Theatre for å overvære International Student Briefing, en orienteringstime for nye internasjonale studenter. Jeg fikk et godt sete helt bakerst i salen, ute ved høyre fløy. Majoriteten av de internasjonale studentene på orienteringstimen virket å være fra Øst-Asia, hvilket ble bekreftet da formiddagens konferansier plasserte publikum geografisk med den velkjente håndsopprekningsmetoden. Høydepunktet jeg allerede har annonsert kom helt i slutten av timen. Lederen for idrettslaget ved universitet hadde fortalt om alt de kunne tilby oss studenter og til stadighet minnet oss på hvor mye et semestermedlemskap kostet. Helt til slutt plukket han opp ei flott drikkeflaske i plast med idrettslagets logo på. Han forklarte at den som klarte å svare på spørsmålet han skulle til å stille fikk drikkeflaska til odel og eie. Det gikk et gisp gjennom publikum.

- How much does a...

Det var alt lederen rakk å si før ei arm på andre rad skjøt i været i overlydshastighet.

- 220 dollar! svarte gutten med den unaturlig kjappe arma.

Det som gjorde denne hendelsen så fantastisk var den voldsomme applausen fyren fikk etter å ha mottatt flaska. Han holdt opp flaska som en pokal, bukket og neiet og visste virkelig å ta imot hyllesten fra det tydelig imponerte publikummet.

Niclas og jeg på introduksjonsforelesning til et eller annet økonomifag jeg aldri hadde planer om å ta.

Nå vet jeg at det har vært knyttet stor spenning til hvilke fag jeg skulle velge dette semesteret. Her er det jeg endte opp med: Presenting Academic Discourse, et engelskfag med fokus på akademisk engelsk; Mind Brain & Behaviour 1, et grunnleggende psykologifag; Engineering Project Managment, et ledelsesfag; og Water and Waste Water Management, et vannfag. Nok om det.

Det foregikk ivrige diskusjoner om hva slags dyr dette var. Lama og alpakka ble foreslått, men jeg fikk til slutt gjennomslag for mitt forslag om at det var en korthalset sjiraff. Jeg forklarte hvordan sjiraffene med lang og upraktisk hals druknet på svømmeturen mellom Afrika og Australia og at de overlevende med kort hals utviklet svart pels for å fange opp mer sollys under de relativt solfattige vinterne i området. De amerikanske jentene var definitivt med på notene. Vi kalte ham George.

Forrige helg var jeg på Party Camp, en begivenhet som var akkurat så berikende som den høres ut til. Et så ensidig fokus på det å konsumere alkohol har jeg ikke opplevd siden russetida, men jeg ble kjent med flere hyggelige folk og fikk i tillegg sett en korthalset sjiraff, så helt bortkastet var det ikke.

Merel, meg og Victoria. Nå er det sikkert mange som først og fremst lurer på hvorfor jeg har på rosa pannebånd. Vel, jeg var på det rosa laget.