road trip

Angus & Julia Stone - Paper Aeroplane

I helga var jeg på tur sammen med en fyr fra Nederland, noen jenter fra Sveits, Tyskland og England og Adam, en hyggelig kar på 30 fra Brighton i England. Turen gikk langs The Great Ocean Road, en vei som strekker seg fra surfebyen Torquay til Warrnambool lengre vest i Victoria. De skarpeste av dere har nok allerede resonnert dere fram til at vi snakker om en kystvei. Og veien var fin den, men selv likte jeg best plassene vi stoppet ved. På fredagen fikk vi blant annet se Bells Beach, ei velkjent strand blant surfere. Litt bittert at surfebrettet mitt ligger hjemme i Trondheim, men jeg så ikke for meg at det var så mange plasser å surfe i Australia. Håper du rir bølgene på Nidelva med brettet en gang i blant, Paul. Synd hvis det bare blir liggende i gangen.

Otway Range at night.

Natt til lørdag tilbragte vi i Otway Range National Park. Tidlig på morgenen ble jeg vekket av noen underlige brøl fra naboteltet. Seinere viste det seg at brølene kom fra koalabjørner i skogen. Etter frokost fikk jeg se et par stykker som klatret i et tre. Koalabjørner sover 16 til 18 timer i døgnet, så det var første gang jeg fikk jeg se våkne utgaver av dyret.

Lørdagen var innholdsrik med mange stopp langs veien. Et av stoppene var ved The Twelve Apostles, ni staur som ligger like ved hverandre. I geologien er staur søyler ved kysten som er dannet ved bølgeerosjon. Ta gjerne en kikk på bildet nedenfor. At de ni "apostlene" ble til tolv da de i sin tid skulle navnsette plassen skyldes et ønske om samsvar med ei gammel bok jeg i farta ikke husker navnet på.

The Twelve Apostles fra helikopterperspektiv.

Ved The Twelve Apostles ble vi tilbudt en tur i helikopter til en overkommelig pris. Adam og jeg slo til på tilbudet, mens resten av gjengen foretrakk det såkalte saueperspektivet. Det å fly i helikopter var rett og slett en veldig kul opplevelse. Når helikopteret la seg på sida i svingene og jeg fikk se bakken rett under meg, føltes det litt ut som om jeg fløy selv.

Da kvelden begynte å nærme seg, tok vi av fra kystveien og kjørte i stedet innover i landet. Etter hvert kom vi fram til Asses Ears Wilderness Lodge, en gammel australsk ranch som nå om dagen gjør nytte som campingplass. Blant fasilitetene vil jeg trekke fram tv med VHS-spiller, men jeg kunne nesten ikke bruke kvelden på å se VHS når de andre satte ute og grillet, pratet og spilte gitar.

På søndag besøkte vi Grampians National Park, min tredje nasjonalpark den uka, og et vineri (?) der vi fikk smake forskjellig typer vin, både røde og hvite. Vinen var god den, men jeg foretrekker fortsatt ei flaske iskald Mount Franklin.

Fra Asses Ears.