første møte med dyra

Her mater jeg wallabyene. At jeg er så populær skyldes at jeg har krydret dyrematen med piffikrydder.

På tirsdag dro jeg avgårde i en turbuss sammen med en gjeng for å bli kjent med noen nye dyr. Første stopp på turen var Moonlit Wildlife Conservation Park. Blant attraksjonene nevnes vombater, koalabjørner, dingoer, tasmanske djevler, kenguruer og wallabyer. Etter å ha tilbragt et par timer der, gikk turen videre til en stor gård på Churchill Island. Der fikk vi se både sau og hest. Sau og hest er det lenge siden jeg har sett, så det var spennende.

Vi dro videre til Phillip Island da kvelden begynte å nærme seg. Etter sigende skulle vi få se små pingviner komme opp fra vannet på ei strand der. Det tar nemlig en stund før pingvinunger er i stand til å tilbringe tid i vannet, så de holder i stedet til i små hull på land. På kvelden kommer foreldrene deres opp på land for å gi dem mat samt gjøre nødvendig forarbeid for å øke pingvinpopulasjonen på øya. Først la vi turen innom ei suvenirsjappe der jeg kjøpte meg ei hårbøyle med kaolabjørnører på og ei flaske Mount Franklin. Så satte vi oss godt til rette på stranda og ventet på pingvinene. Mørket falt på og det begynte å duskregne. Vi stirret ut i det tilsynelatende endeløse havet og hørte store bølger slå. Det var i grunnen veldig fint. Da klokka ble ni, dukket de første pingvinene opp. Det var akkurat som om noe smeltet inni meg da jeg så de rundt 40 centimeter høye fuglene vralte seg bortover stranda med vingene stikkende ut til siden. Vingene kan forøvrig ikke brukes til å fly, et forklaringsproblem for enhver kreasjonist. Ettersom blitz fra fotografiapparater kan gi permanente skader på sensitive pingvinøyne, var det strengt forbudt å ta bilder. (Men her er et bilde Google hjalp meg med å finne.)

Pingvinene kom opp fra vannet i grupper. Ei gruppe på rundt ti stykker ble bare stående ved vannkanten, noe vi syntes var merkelig. Etter et par minutter dukket det opp én til. Så snart sistemann var på plass, begynte gjengen å forflytte seg. De ventet rett og slett bare på kompisen sin.