Anders goes to Melbourne: fraser island

Radiohead - Meeting In The Aisle

I perioden etter påskeferien har jeg vært nødt til å bruke mye av tida mi på skolearbeid. Sist torsdag var det innlevering av to store prosjekter og dagen etter holdt jeg en muntlig presentasjon om gjenbruk av vann. Etter den uka følte jeg at det var på tide å utforske litt mer av det enorme landet jeg befinner meg. På søndag dro jeg til Fraser Island, verdens største sandøy, og på de to dagene som fulgte reiste jeg rundt på øya i en firehjulsdrevet buss, visstnok av samme type som brukes i Dakar-rallyet, sammen med diverse mennesker. Jeg vil på ingen måte anbefale en slik busstur til folk som har lett for å bli uvel på bilturer.

Vår turguide Jayson, mannen i den søte uniformen, kjører oss rundt på øya og viser oss blant annet et tre. Vi får også se en potensiell konsekvens av å ikke ha tatt båtførerprøven. Det blir faktisk en liten flytur over Fraser også, men den kan naturligvis ikke måle seg med turen over Whitsundays i tigermothen. Vi får se et par dingoer, en type villhund som Fraser Island profilerer seg med i mangel på koalabjørner og kenguruer. I butikken (legg merke til entallsformen) på øya kan du kjøpe blant annet kopper, t-skjorter og usedvanlig stilige capser i alle mulige farger med dingotrykk. Fraser Island har også en bar – Dingo Bar, naturlig nok – hvilket er tilholdsstedet til resten av gjengen på kvelden den 17. mai. Jeg sitter i stedet og leser i Stephen Hawkings A Brief History of Time, ei bok om den generelle relativitetsteorien, kvantemekanikk og universet vi lever i. Nerdepolitiet på Gløshaugen ville garantert bemerket seg den aktiviteten, men er det én ting som bryr meg lite så er det kjærlighetslivet til Aleksander Rybak.

Watch out, party people! Dingoen er riktignok umåtelig populær her på øya, men likefullt farlig, så vær dingotrygg!

Vannet i Lake McKenzie er så godt som fritt for nitrogen, fosfor og andre stoffer som må til for at liv skal kunne utvikle seg der, så vannet er helt klart. I kombinasjon med den kritthvite sanden er det vanskelig å tenke seg et bedre sted å bade, sannsynligvis det nærmeste jeg noen gang vil komme det å svømme i Mount Franklin-vann.