wilsons promontory national park

Wilsons Promontory sett fra et utkikkspunkt 380 meter over havet.

Samme utkikkspunkt, men kameraet er nå rotert pi/2.

Tre timer med buss var det som skulle til for å komme seg fra Melbourne til Wilsons Promontary, verdens tredje eldste nasjonalpark. Jeg sliter med å finne passende ord for å beskrive plassen.

Squeaky Beach.

Sophie, Maaike, John og Fleur på nevnte strand.

første møte med dyra

Her mater jeg wallabyene. At jeg er så populær skyldes at jeg har krydret dyrematen med piffikrydder.

På tirsdag dro jeg avgårde i en turbuss sammen med en gjeng for å bli kjent med noen nye dyr. Første stopp på turen var Moonlit Wildlife Conservation Park. Blant attraksjonene nevnes vombater, koalabjørner, dingoer, tasmanske djevler, kenguruer og wallabyer. Etter å ha tilbragt et par timer der, gikk turen videre til en stor gård på Churchill Island. Der fikk vi se både sau og hest. Sau og hest er det lenge siden jeg har sett, så det var spennende.

Vi dro videre til Phillip Island da kvelden begynte å nærme seg. Etter sigende skulle vi få se små pingviner komme opp fra vannet på ei strand der. Det tar nemlig en stund før pingvinunger er i stand til å tilbringe tid i vannet, så de holder i stedet til i små hull på land. På kvelden kommer foreldrene deres opp på land for å gi dem mat samt gjøre nødvendig forarbeid for å øke pingvinpopulasjonen på øya. Først la vi turen innom ei suvenirsjappe der jeg kjøpte meg ei hårbøyle med kaolabjørnører på og ei flaske Mount Franklin. Så satte vi oss godt til rette på stranda og ventet på pingvinene. Mørket falt på og det begynte å duskregne. Vi stirret ut i det tilsynelatende endeløse havet og hørte store bølger slå. Det var i grunnen veldig fint. Da klokka ble ni, dukket de første pingvinene opp. Det var akkurat som om noe smeltet inni meg da jeg så de rundt 40 centimeter høye fuglene vralte seg bortover stranda med vingene stikkende ut til siden. Vingene kan forøvrig ikke brukes til å fly, et forklaringsproblem for enhver kreasjonist. Ettersom blitz fra fotografiapparater kan gi permanente skader på sensitive pingvinøyne, var det strengt forbudt å ta bilder. (Men her er et bilde Google hjalp meg med å finne.)

Pingvinene kom opp fra vannet i grupper. Ei gruppe på rundt ti stykker ble bare stående ved vannkanten, noe vi syntes var merkelig. Etter et par minutter dukket det opp én til. Så snart sistemann var på plass, begynte gjengen å forflytte seg. De ventet rett og slett bare på kompisen sin.

hvordan få tyske venner i melbourne

Harriet fra London er ikke tysk, men det går an å late som om hun er det. Det er ganske pirrende.

Treffer overraskende mange tyskere her, så derfor har jeg skreddersydd en rutine for å komme i kontakt med dem.

A er meg, T er tysker

A: Hi, guys! Having a good time?
T: Yes! What about you?
A: I'm having a good time! So where are you from?
T: Germany.
A: Ah, ich verstehe. Ich spreche ein bisschen Deutsch.
T: Oh, where are you from?
A: Ich komme aus Norwegen. Ich habe Deutsch für drei Jahre in die Schule gelernt. (Strengt tatt fem år, men hey, hvem teller?) Ich finde Deutsch eine schöne Sprache.

Så slår jeg over til engelsk igjen for å ikke avsløre at tysken min tross alt er noe begrenset. Tyskere blir gjerne imponert over at jeg har blitt så god i tysk på bare tre år. På engelsk forteller jeg videre at jeg har vært i Berlin et par ganger og at jeg trivdes veldig godt. Forteller at jeg har sett Radiohead og Pearl Jam der, og plutselig er samtalen over på musikk. Derfra er veien kort til å begynne å prate om Scooter, et naturlig samtaleemne for enhver tysker.

them crooked vultures rocker melbourne

Ettersom jeg ikke fikk ta med kameraet mitt inn på konserten, må leseren ta til takke med et bilde av en tilfeldig fan i stedet.

Them Crookes Vultures - Dead End Friends

Josh Homme fra Queens of the Stone Age på vokal og gitar. Dave Grohl fra Foo Fighters på trommer. Og størst av dem alle - John Paul Jones fra Led Zeppelin på bass. På papiret en nærmest uslåelig trio. Ville det funke bra live?

Da jeg kjøpte billett til konserten, var det nesten utsolgt, så jeg måtte nøye meg med sitteplass. Selvfølgelig ikke ideelt på en rockekonsert, men plasseringa var faktisk ikke så verst. Nobody Loves Me and Neither Do I var første låt ut. Fra midten og ut inneholder låta det som bortimot er det feteste riffet siden 70-tallet, hvilket absolutt ble bekreftet live. Bandet feide så gjennom resten av plata. En lang versjon av Scumbag Blues var definitivt et av høydepunktene.

Men det store høydepunktet kom seinere. Etter ei låt gestikulerte en hyperaktiv Dave Grohl rimelig heftig bak trommesettet. Josh Homme: "Dave Grohl loves you!" Så kom John Paul Jones gående på scenen, kul som alltid. Homme: "John Paul Jones loves you too!" Publikum responderte naturlig nok med ekstatisk jubel. Så finner Jones fram keytaren (!) og bandet knaller til med en fantastisk versjon av Caligulove.

Nå har jeg sett Queens of the Stone Age et par ganger, og det virket rett og slett som om Josh Homme hadde det morsommere på scenen med Them Crooked Vultures. Han var i hvert fall i storform. Det samme var Dave Grohl som definitivt viste at han hører hjemme bak trommene. Mannen var en maskin. Og det å se John Paul Jones - legenden - på bass og piano var verdt inngangspengene aleine!

på tennismatch

Som gammel tennisspiller følte jeg meg forpliktet til å besøke Australia Open. Jeg bestemte meg for å se kampen mellom Andy Roddick og Feliciano Lopez ettersom jeg faktisk hadde hørt om førstnevnte - mannen med verdens hardeste serve. Etter 3 timer og 32 minutter avgjorde Roddick kampen til sin fordel. Tennis er morsommere å se på enn for eksempel langrenn og du slipper tilskuere med vikinghjelm og kulbjeller som taktfast roper "Norge, Norge!", men det finnes fortsatt bedre ting å bruke tid og penger på.

god steming på hotel discovery

Har truffet en del hyggelige folk på Hotel Discovery, stort sett backpackere. På søndag satt jeg meg ned ved ei jente, Mor fra Israel. Mor og jeg dro ut sammen og spiste lunsj. På kvelden traff jeg ei tysk jente ved navn Teresa. Jeg ble med henne og noen andre tyskere til kasinoet i Melbourne. Det ble ingen gevinst på meg. Seinere på kvelden slo det meg at jeg hadde truffet både Mor og Teresa.

I går kveld var det trivia her, quiz som vi ville sagt i Grimstad. Laget mitt endte på en fin-fin andreplass. I kveld er det Backpacker Bingo. Der vil jeg neppe nøye meg med andreplass.

nåværende bosituasjon

Siden søndag har jeg bodd på Hotel Discovery. Bor i et solid partytelt på taket. Can you dig it?

drink positive, think positive

Drinking
plenty of pure
'Mount Franklin'
spring water
will keep you
hydrated and put
you in a more positive
frame of mind

Jeg kommer ikke til å drikke noe annet mens jeg er i Australia. Eller, jeg kommer muligens til å drikke et glass juice av og til. Eller en øl. Eller en kopp te. Men det vil hovedsakelig gå i Mount Franklin. Can you dig it?